Norsk MJ Forum
Norsk MJ Forum
Hjem | Profil | Registrer | Aktive temaer | Aktive avstemminger | Medlemmer | Søk | OSS
Bruker:
Passord:
Lagre passord
Glemt ditt passord?

 Alle fora
 Norsk MJ forum
 Fotografering
 Workshop - MJ-relatert fotografering - leksjon 5
 Nytt tema  Topic Locked
 Skrivervennlig
| More
Forfatter Previous Topic Tema Next Topic  

ØyvindS

Denmark
1706 Posts

Posted - 27/03/2003 :  21:51:00  Show Profile
Seminar/Workshop, MJ-relatert fotografering.

Dette er leksjon 5 i en serie leksjoner frem mot en workshop på Vårsleppet. Vil du være med på workshopen så krever det at du studerer disse leksjonene og gjør øvelsene. Det er også påmelding til workshopen. Har du ikke lest Innledningen, Leksjon 1, 2, 3 og 4, og gjort øvelsene, så gjør det nå. De finner du her :
Innledning og Leksjon 1: http://www.mjf.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=1418
Leksjon 2: http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1461
Leksjon 3: http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1503
Leksjon 4: http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1555

Det finnes også en kommentar rundt teknikk og utstyr:
http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1496

Det finnes også litt tips på hvordan man unngår nærgrensebegrensninger og litt om lyssetting her:
http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1501

Leksjon 5

Innhold
I denne leksjonen skal vi se på lyssetting. Hvorfor vi trenger ekstra lys og hvordan vi kan styre dette.

Oppsummering
Du bestemme deg for HVA du vil fotografere, og husker at det lønner seg å begrense seg.
Du lar kameraet hvile på noe (f.eks. et stativ) for lettere å få full kontroll over utsnittet (og skarphet)
Du velger deg ett hovedelement.
Du prøver å gi hovedelementet en fin plassering i billedflaten, noe som betyr at du sannsynligvis ikke midtstiller det.
Du sørger du for at hovedelementet er skarpt og står fritt i billedflaten, slik at det ikke går i ett med bakgrunn eller andre elementer.
Du er bevisst om forstyrrende elementer og hvorfor de forstyrrer.
Du har strategier for å fjerne dem eller dempe dem.
Du ser etter elementer som du kan bruke i komposisjonen, som støtte til hovedelementet, f.eks. med form eller fargegjentakelse.
Et bra bilde: Ytterligere utdyping

For noen leksjoner siden brakte jeg en enkel definisjon av et bra bilde. Et av punktene lød:

  • De elementer vi ønsker å fremheve er hverken for lyse eller for mørke og de har et tiltalende lys på seg.



Der skrev jeg videre:

"Uten å gå i detalj enda, kan dette med tiltalende lys innebære å velge hvor lyset skal komme fra og hva slags lys det skal være. Blitz? Dagslys? Lampelys? En kombinasjon? Kan vi bruke lyset til å fremheve hovedelementet eller tone ned mindre viktige elementer?"

Nå er det på tide å begynne å gå i detalj på lyssetting.

Dette er et ukjent område for de fleste, uansett om man er vant til å fotografere eller ikke. De fleste bruker det eksisterende lyset i rommet, enten det er fotografering av eget anlegg, eller f.eks. på messer. I svært mange tilfeller er dette "eksisterende lys" utilstrekkelig.
Hvorfor?

  • a) Det er for lite lys. Dette begrenser mulighetene våre til å få nødvendig skarphet der vi ønsker det. (Eller for å si det mer teknisk: Dybdeskarpheten reduseres fordi det ikke er lys nok til å velge en liten blender. Kommer tilbake til hva det betyr.)

  • b) Lyset kommer fra en ugunstig vinkel. Det begrenser muligheten våre til å fremheve hovedelementet. Vi trenger kontroll med retningen på lyset.

  • c) Lyset har feil farge, eller mangler evne til å gjengi (alle) farger riktig. Det sier seg selv at vi helst vil at fargene skal fremstå riktigst mulig.


Før jeg går nærmere inn på dette vil jeg konkludere, og gi et par-tre "regler".

Regel nummer 1: Ved mj-fotografering "SKAL" du benytte ekstra lys.

Regel nummer 2: Skru av blitzen på kameraet
Denne lille lyskilden volder flere problemer enn den løser. Den gir mørke skygger, og siden lysmengde avtar med avstand fra lyskilden, blir det ofte svært mørkt bakover i bildet. Det er skjelden gunstig, og i hvertfall ikke prototypisk. I tillegg blir lyset svært "hardt" og lite tiltalende. Dette skal jeg forklare senere.

For de kameraer hvor du ikke kan skru av blitzen, får trøsten være at når vi bruker ekstra lys, vil det gi nok lys til at kameraet (forhåpentligvis) selv merker at blitz ikke er nødvendig.

Regel nummer 3: Bruk aldri lysrør som lyskilde ved fotografering.
Hverken filmbaserte eller digitale kameraer mestrer lyset fra disse skikkelig. Grunnen er at lysrør ikke kan gjengi alle farger riktig.

Regel nummer 4: Kameraet MÅ ha støtte, slik at du har hendene frie til å sette lys.


Om jeg ikke har sagt det før, så dreier mj-fotografering seg (i likhet med all annen fotografering) om å få kontroll over alle faktorer. Og jeg tror jeg har sagt det før: mj-fotografering er på flere måter enklere enn 1/1 fotografering.

Lys er en av faktorene det er lettere å få kontroll over enn ved 1/1 fotografering. Når man har lært noen enkle prinsipper (som imidlertid krever trening i å mestre) gir det en revolusjonerende mulighet til å få bra fargegjengivelse og kontroll over lyset i bildet.

Professjonelle fotografer (f.eks. portettfotografer og reklamefotografer) bruker ekstra lys ved praktisk talt all fotografering innendørs. Vi skal annektere prinsipper som disse fotografer bruker, men uten å investere tusenvis av kroner i lysutstyr.

Et typisk proff-oppsett består av 2-3 studioblitzer (store "beist" på 30 cm lengde og 20 cm i diameter, med både blitzrør og "vanlige" pærer som innstillingslys) på hvert sitt stativ med masse tilleggsutstyr. Skal man kjøpe slikt utstyr snakker vi om 10-20000 kr.
Jeg vil prøve å vise at vi kan gjøre det nesten like bra med utstyr til 400 kroner, som jeg antar er en mer realistisk kostnadsramme enn å bruke en "superline" eller tre på lysutstyr.

La meg med en gang si at proffene kjøper utstyr for å forenkle sin hverdag. Det innebærer at du, for å spare mange tusen kroner, må være forberedt på at metodene jeg viser deg er litt mer tungvinte. Men vi snakker egentlig bare om å bruke litt mere tid, når vi har gjort noen initielle forbredelser. På den annen side har vel ikke vi de effektivitetskravene som proffene har. Og gleden vår blir desto større når skuddet sitter.

Hva trenger vi:

  • To lamper (evt. tre). Arbeidslamper og/eller skrivebordslamper. (med reflektor, slik at lyset konsentreres i en retning). Arbeidslampene står på stativ. Skrivebordslampene har armer så de kan svinges rundt og vris i alle retninger.

  • Et hvitt laken du kan ofre, evt. tykt kalkérpapir.
  • .
  • Stiv ståltråd.

  • Aluminiumsfolie

  • Papp-plater fra en pappeske. (

  • Kartong - hvit

  • EPS-plate (5cm tykk)



Med dette utstyret kan vi lage oss primitive, men funksjonelle kopier av mye av utstyret proffene bruker.
- refleksplater
- softboxer
- låvedører

Jeg skal forklare funksjonene til disse tingene etterhvert.

Det vi er ute etter er å skape et tiltalende lys og (hvis nødvendig) å begrense lyset på elementer, slik at vi kan dempe evt. forstyrrende virkning.

Vi begynner med lampene.
Det ville nå være svært smart (og lærerikt) om du gjorde det jeg foreslår fortløpende. Kanskje du kan printe ut teksten og ta den med til anlegget ditt?

Først tar vi den kraftigste lampen vår og etablerer den som hovedlys, f.eks. ca. 45 grader inn fra høyre, rettet mot hovedmotivet vårt.
Skru så av all annen belysning i rommet. Det er absolutt nødvendig for å få kontroll over virkningen.

Hvis du nå har med mye forgrunn foran hovedlementet vil du se at forgrunnen blir lysere enn hovedelementet, og det vil skape et forstyrrende element som vi må elliminere.

Dette kan vi gjøre på to måter.
- Vri lampen oppover, til lysstrålen såvidt dekker hovedelementet.
- Bruk en pappbit til å skygge for hovedlyset.

Prøv begge deler.

I begge tilfeller hindrer vi lyset i å treffe forgrunnen. Det kan nå godt tenkes at den blir for mørk igjen, men det skal vi ta oss av litt senere.
Pappbiten i den siste varianten fungerer som det proffene kaller "låvedører" (barn doors). "Låvedører" er vanligvis festet på lyskilden, og er 4 klaffer som man kan felle inn foran lyset, for å begrense dette. Med pappbiter oppnår vi det samme.
Prøv å se hva som skjer når pappbiten er nærmest motivet, og når den er nærmest lyskilden. Skillet mellom lys og skygge blir skarpere jo nærmere motivet du holder pappbiten, samt at den må være større for å dekke det vi vil.

Prøv også nå å flytte hovedlyset rundt omkring, til du får en jevn belysning på hovedelementet ditt. Om du får uønskede skygger, så fortvil ikke. De skal vi kvitte oss med senere.


Jeg tar et annet aktuellt og svært nyttig hjelpemiddel med en gang. Proffene bruker nesten alltid noe som kalles en "softbox". Det er nemlig slik at jo mindre størrelsen på lyskilden er i forhold til motivet, jo hardere (og mindre tiltalende) blir lyset. En "softbox" øker størrelsen på lyskilden fra f.eks. en diameter på 20 cm, til 1 x 1 meter. Dermed blir lyset mye bløtere. Ulempen er at vi får litt mindre lys. Softboxer kalles av noen produsenter for "Bouncer".

Hvordan ser en softbox ut? Du finner tegning av den litt lenger nede i teksten. Nærmest motivet er tynt, hvitt stoff, på f.eks. 1 x 1 meter. Avstanden til lyskilden er fra dette er f.eks. 0,75 meter. Dette stoffet er festet til lyskilden med 4 spiler, og rundt spilene er festet et "svart plastikstoff" som gjør at intet av lyset slipper unna. Det blir altså en slags firkantet trakt. På innsiden av det svarte stoffet er det sølvfolie, for at mest mulig lys skal reflekteres fremover og gjennom det hvite stoffet. Professjonelle blitzer har selvfølgelig feste som gjør det raskt å sette på og skifte mellom slikt tilleggsutstyr.

Hvis noen husker så langt tilbake som til listen jeg brakte litt høyere opp i teksten, vil de kanskje kunne tenke seg hvordan en slik softbox kan lages.

Før du setter i gang med dette vil jeg at du skal teste effekten. På det oppsettet du har laget kan du prøve å holde et laken opp mellom lyskilden og motivet. Kanskje du får noen til å holde det for deg, slik at du kan se hva som skjer med lyset på motivet ditt. Kan du se at lyset skifter karaktér? At skygger viskes litt ut?

Med den informasjonen du nå har fått, kan du jo sammenlikne størrelsen på en softbox lyskilde, med størelsen på den innebygde blitzen, og forstå mer av hvorfor jeg kategorisk sier at den ikke skal brukes.

Synes du lyset blir mer tiltalende, får du vurdere om du vil lage deg en softbox, og om det er mulig å feste noe slikt på lampen(e) dine. Prøv å lag en liten først, med f.eks. 30 x 30 cm lysåpning.. Jo lenger avstand mellom det hvite stoffet og lampen (med samme lysåpning), jo mer "spot"-virkning gir softboxen. Og større lysåpning betyr mulighet for å gi jevnt lys til større område.

Den enkleste varianten er selvfølgelig å holde opp lakenet foran lyset, men det krever mange armer.

Proffene bruker også ofte et alternativ til softboxen, nemlig hvite, transparente paraplyer. De brukes på samme måte som softbox , med lys gjennom det hvit stoffet, og lager en større lysflate. De kan også brukes ved å snu lampen bort fra motivet, og la den hvite paraplyen "kaste" lyset tilbake, som en "parabol".

Det kan godt tenkes at lyset gjennom lakenet/sotboxen nok til at du ikke behøver å sette mere lys, men ofte trenger du å bruke ytterligere en lampe. Den bruker du som tilleggslys, eksempelvis for å lyse opp deler av bildet som hovedlyset legger i skygge. Hvis du har brukt softbox på hovedlyset trenger du høyst sannsynlig softbox på tilleggslyset også, ellers kan den bli for sterk og hard.

Tenk på at der lyskjeglene fra begge lampene overlapper, vil lyset bli sterkest, slik at det "punktet" kan brukes til å fremheve hovedmotivet. (Fordi det blir litt mørkere på andre steder)

En annen teknikk for dette kan være å sette hovedlyset skrått ovenfra ("himmel"), og ha en svak "spot" mot hovedelementet. En spot er en rund trakt, som er mindre ytterst enn ved lampen, som derved konsentrerer lyset. Du kan lage den ved å lime sølvpapir på den ene siden av et stort stivt, ark og rulle det sammen.

På profft utstyr finnes det spenningsregulatorer på lampene, slik at lysstyrken kan reguleres. Du kan jo godt montere et potmeter på ledningen, i hvertfall på glødelamper, hvis du føler deg komfortabel med det. Det mest aktuelle er nok allikevel å flytte lampene nærmere eller lenger unna etter behov.
Husk å se gjennom kameraet for å vurdere effekten av lyset.

Jeg skal senere tegne opp noen skisser på noen mulige oppsett.

Å bruke ett lys skaper ofte skygger som kan trekke uønsket oppmerksomhet. Da nevnte jeg at en softbox kunne hjelpe. En annen mulighet er å la en annen lampe lage en grunnbelysning. En tredje mulighet er å bruke en "refleksplate". Da tar du f.eks. en EPS plate, en hvit kartong eller en sølvfarget kartong. Idéen med denne er å finne en vinkel hvor du kan reflektere lyset fra lampen din, via kartongen og på de skyggefulle deler. Lysets inngangsvinkel er lik lysets utgangsvinkel.

Hvis refleksjonen fra en hvit plate ikke er nok, kan du også prøve å kle en papp-plate med aluminiumsfolie. (evt. krøllet)
Dette vil kaste en mye kraftigere refleks. Proffene bruker også gull-fargede refleksskjermer, noe som gir et varmere lys.

Siste proff-hjelpemiddelet: Det er en variant av soft-boxen, til bruk ute. Et hvitt soft-box stoff er spent opp på en ramme, og holdes mellom solen og motivet. Et ypperlig hjelpemiddel hvis du vil fotografere modeller/moduler/dioramaer utendørs på en solskinnsdag.

Her er en skisse av hjelpemidlene:


Disse hjelpemidlene må du selv vurdere om du gidder å lage. Men jeg skal love deg at resultatene blir mange hakk bedre. Og det er enkelt å teste, før du legger tid på å gjøre det lettvint.


Fargetemperatur

I eksempelet ovenfor ba jeg deg bruke alminnelige lamper. Dette får konsekvenser for fargetemperaturen i bildet.

Fargetemperatur er muligens et ukjent begrep for mange, så jeg vil fortelle litt om det.
Enkelt sagt vil fargetemperaturen bestemmes av hvilke farger lyskilden sender ut.

Et eksempel:
Du har sikkert sett at på en klar vinterdag er skyggene blå. De er blå fordi de får lys fra den blå himmelen. Dette er et svært "kaldt" lys. Der det ikke er skygge, blir det blå lyset fra himmelen nøytralisert av det gule lyset fra solen, og snøen blir hvit igjen.

Denne blandingen av sol og himmel er bestandig tilstede ved klart vær midt på dagen, uansett årstid, og den fargetemperaturen som da "oppstår" tilsvarer/kalles "dagslys".

Grunnen til at de professjonelle bruker studioblitz istedet for lamper, er at fargetemperaturen på lyset fra blitzene er klaibrert til å ligge veldig nære alminnelig dagslys. Det gjør at proffene kan bruke såkallt dagslysfilm.
Da skulle man tro at det også finnes "kunstlysfilm". Og det gjør det, men den er vanskelig å få tak i. Den er beregnet til bruk når belysningen er vanlige glødelamper

Hjemme hos de fleste finner vi fargetemperatur tilsvarende "kunstlys". Lyset kommer fra alminnelige lamper, som gir fra seg et varmt lys. Det er dette lyset vi må forholde oss til ved å bruke lamper som lyskilde.
Det får ulike konsekvenser avhengig av hvaslags kamera du har. Under finnes en seksjon for filmbaserte kameraer og en for digitale kameraer.

Filmbaserte kameraer:
Bruker man "dagslysfilm" inne, med alminnelige lamper som lyskilde, blir bildene rødgule, og ikke særlig fine.
Omvendt vil "kunstlysfilm" gi relativt fin fargegjengivelse inne. Derimot, om man bruker kunstlysfilm ute, eller med blitz, blir bildene meget blå.
Det man får i fotoforretningen når man ber om en film, er alltid en dagslysfilm.

For å lage fleksibilitet i hvor man kan bruke hvilke filmer, er det laget filtere til å sette på kameraet. En dagslysfilm med et spesiellt blåaktig filter (82 A,B eller C, 80 A, B eller C, ) gir ok bilder inne, avhengig av fargetemperaturen på lyskilden. En kunstlysfilm med et spesiellt varmt filter (81 A, B, C eller 85, 85B, 85C) gir ok bilder ute.
A korrigerer minst, C mest.

For de som bruker vanlige filmbaserte kameraer vil jeg anbefale å bruke korreksjonsfiltere istedet for kunstlysfilm, selv om disse filterne stjeler litt lys.

Som en kurositet kan jeg nevne at jeg ute ofte bruker dagslysfilm med korreksjonsfilter for kunstlysfilm. Det gir en mye varmere fargetone, og gjør at bilder tatt på en gråværsdag, eller i skyggen ser ut som om de er tatt i sol.

Her er en serie med bilder som eksempel på dette:
(OBS! Advarsel, bildene det henvises til er IKKE MJ-bilder)
http://home.online.no/~abcs/html/gallery_gypsy_start.htm

Digitalkameraer:
Digitalkameraer kan elektronisk korrigere for fargetemperatur. Digitalkameraet har gjerne en "Auto"-innstilling, som automatisk oppdager om det er inne- eller utelys, og korrigerer for dette, med varierende vellykkethet. Det er nemlig ikke alltid kameraet klarer å oppdage fargebalansen selv. Det finnes også ofte mulighet for å stille inn ønsket fargebalansekorreksjon selv.
Innstillingen på digitalkameraet som tilsvarer bruk av "dagslysfilm" kalles "Outdoor" (navnet kan variere). Med den innstillingen og lampebelysning blir bildene rødgule.
Innstillingen på digitalkameraet som tilsvarer bruk av "kunstlysfilm" kalles "Indoor" (navnet kan variere) Med den innstillingen og med dagslys, blir bildene blå.

Felles:
Det finnes også en annen lystype jeg vil si noe om, og det er lysrør. Både lampebelysning og utelys påvirker fargebalansen i bildet, og det som skjer med fargene er at hele fargeskalaen forskyves. (Og vi kan skyve den tilbake igjen med digitalkameraets innstilling, eller ved å bruke et korreksjonsfilter) Vi mister altså ingen farger.
Det gjør vi derimot med lysrør. En lampe sender ut hele spekteret av lys, det gjør ikke et lysrør for de er ikke fullspektrede.
Det betyr at det finnes farger som ikke kan gjengis riktig med lysrør.
Så derfor: "Skru av alt som er av lysrør når du tar mj-bilder."


Vi har altså sett på hjelpemidler i forbindelse med mj-bilder. Du trenger kanskje ikke alt dette, men på den annen side er det ikke store innsatsen som skal til for å lage det. Og investeringene kommer kanskje på 400 kroner.

Har du ikke gjort noe spesiellt for å lyssette bildene dine før, kan jeg love deg at du vil se stor forskjell på bildene dine hvis du heretter setter lys på dem.

Et spennende lysoppsett å prøve:

Bruk en soft-box, eller spenn ut et laken parallellt med bakken på anlegget/modulen din. Lyset skal komme nesten rett ovenfra.
Flytt softboxen/lyskilden litt rundt til du får ønsket lys. Bruk evt. papp-plater for å skjerme lyset, og refleksplater for å lette opp skyggepartier.
Sett ett lys nummer to i ganske lav høyde, og et stykke unna, så det ikke blir for sterkt. Flytt det litt rundt, og observer virkningen fra kameraet.

På tide å runde av med hva du nå kan:

Oppsummering

Du velger deg ett hovedelement og plasserer det fint i billedflaten.
Du sørger du for at hovedelementet er skarpt og står fritt i billedflaten, slik at det ikke går i ett med bakgrunn eller andre elementer.
Du lar kameraet hvile på noe (f.eks. et stativ) for lettere å få full kontroll over utsnittet (og skarphet)
Du fjerner eller demper forstyrrende elementer.
Du ser etter elementer som du kan bruke i komposisjonen, som støtte til hovedelementet, f.eks. med form eller fargegjentakelse.
Du lyssetter bildet ved hjelp av lamper på stativ/arm.
Du kan bruke softbox/laken for å gjøre lyset mer tiltalende.
Du kan bruke papp-plater for å skjerme av lys og refleksplater for å lette opp skyggepartier.


I neste leksjon

I neste leksjon (som kommer etter seminaret), kommer eksempler på lyssetting. Vi skal begynne å se på skarphet (fokus), dybdeskarphet, autofokus og eksponering.

mvh Øyvind Strøm




Edited by - OyvindS on 27/03/2003 21:52:15

Edited by - OyvindS on 27/03/2003 22:12:13
  Previous Topic Tema Next Topic  
 Nytt tema  Topic Locked
 Skrivervennlig
| More
Gå til:
Norsk MJ Forum © Alt innhold/innlegg eies av den enkelte bidragsyter. All bruk av innhold i annen sammenheng er forbudt uten etter nærmere avtale. Go To Top Of Page
Powered By: Snitz Forums 2000 Version 3.4.04