Norsk MJ Forum
Norsk MJ Forum
Hjem | Profil | Registrer | Aktive temaer | Aktive avstemminger | Medlemmer | Søk | OSS
Bruker:
Passord:
Lagre passord
Glemt ditt passord?

 Alle fora
 Norsk MJ forum
 Fotografering
 Workshop, MJ-relatert fotografering - leksjon 4
 Nytt tema  Topic Locked
 Skrivervennlig
| More
Forfatter Previous Topic Tema Next Topic  

ØyvindS

Denmark
1706 Posts

Posted - 19/03/2003 :  00:24:02  Show Profile
Seminar/Workshop, MJ-relatert fotografering.

Fotoworkshop'en nærmer seg, og det er mye stoff igjen. Derfor tar jeg en litt kortere leksjon enn varslet. Det burde allikevel være nok å jobbe med.
I denne leksjonen ligger noen hemmeligheter som kan løfte bilder opp i stjerneklassen.

Dette er leksjon 4 i en serie leksjoner frem mot en workshop på Vårsleppet. Vil du være med på workshopen så krever det at du studerer disse leksjonene og gjør øvelsene. Det er også påmelding til workshopen. Har du ikke lest Innledningen, Leksjon 1, Leksjon 2, Leksjon 3 og gjort øvelsene, så gjør det nå. De finner du her :
Innledning og Leksjon 1: http://www.mjf.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=1418
Leksjon 2: http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1461
Leksjon 3: http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1503

Det finnes også en kommentar rundt teknikk og utstyr:
http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1496

Det finnes også litt om nærgrense, og veier rundt dette. Der er også noe tips om lyssetting.
http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1501

Leksjon 3

Oppsummering

Du starter fortsatt det hele med å bestemme deg for HVA du vil fotografere.
Du velger deg ett hovedelement.
Du sørger du for at hovedelementet er skarpt og står fritt i billedflaten, slik at det ikke går i ett med bakgrunn eller andre elementer.
Du er bevisst om forstyrrende elementer og hvorfor de forstyrrer.
Du har strategier for å fjerne dem eller dempe dem.
Du lar kameraet hvile på noe (f.eks. et stativ) for lettere å få full kontroll over utsnittet (og skarphet)

Innhold

Denne leksjone vil begynne å omhandle Komposisjon.
Som en følge av dette vil det åpne seg noen fallgruber vi trenger å vite om, i forbindelse med Autofokus og i forbindelse med lysmåling/eksponering.

Komposisjon

Komposisjon er (d)en viktig(ste) faktor for om et bilde blir godt. Vi har til nå fokusert mye på forstyrrende elementer. Når vi nå er bevisst om å bli kvitt dem, kan vi begynne å bygge opp bildet. De elementer vi tar med i bildet utgjør komposisjonen. Derfor er det viktig å unngå elementer som ikke fyller en funksjon, og som du har forstått, å unngå elementer som fortsyrrer.

Komposisjonen gjør at øyet stanser opp ved bildet. For å få øyet til å stanse opp har vi en rekke virkemidler. Disse virkemidlene er: Plassering, form, farge, kontrast og linjer.

Jeg går rett på sak og tar det viktigste først:

Kardinalfeil nummer 1: Hovedmotivet fotograferes sentrert i bildet.

De aller, aller fleste bilder har hovedelementet plassert midt i billedflaten. Det er like mye luft på begge sider og det er like mye luft over og under. Dette blir det svært sjelden bra bilder ut av.


Oppgave 4-0
Se igjennom minst 30 av dine egne tog/mj-bilder. Se om det er en tendens til at hovedmotivet havner midt i bildet. Deretter skriver du et innlegg med hvor mange bilder du har sett igjennom og fordelingen. Hvor mange har sentrering, hvor mange har det ikke?

(Hvis du ikke vil legge det ut offentlig, så send meg en mail. Jeg trenger å vite dette i forhold til vektlegging på vårsleppet.)

Her kan du legge svaret:
http://forum.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1556

For å gjøre noe med dette må vi forstå hvorfor det skjer.
En tilsynelatende logisk forklaring er at de fleste kameraer har autofokus med sensorer som leser avstanden midt i bildet. Dermed "må" man plassere motivet der.
Men det holder ikke helt. De fleste bilder tas med ikke-digitale autofokuskameraer, hvor søkeren ligger ved siden av objektivet. (Kompaktkameraer) I denne søkeren, på de fleste kameraer, ser bildet skarpt ut, uansett om autofokus-sensoren treffer hovedelementet eller ikke.
Så det er en annen forklaring.

Årsaken til denne sentreringen er igjen øyet/hjernens oppbygging.
Når vi skal se på noe (uten kamera) retter vi senter av øyet mot interessepunktet, slik at vi ser det skarpt. Det dreier seg rett og slett om å synkronisere øynene. Dermed oppstår en sentrering, både i høyde og bredde. Det kan du lett sjekke ved å se på en hvilken som helst gjenstand i rommet du er i. Gjenstanden havner i midten, med masse luft rundt.

Denne instinktive betraktningsmåte tar vi med oss inn i søkeren. Hovedelementet havner helt instinktivt i midten.

Den intelligente leser vil straks oppfatte at vi igjen er inne på temaet bevissthet. Vi må igjen tvinge oss til å endre adferd. Sentreringsfenomentet skyldes den samme grunnleggende mekanismen som gjorde at vi overså forstyrrende elementer.
Vi har måttet lære at vi må tvinge øyet til å titte rundt i søkeren etter forstyrrende elementer. Nå må også lære å tvinge oss til å forskyve hovedelementet. For som sagt, det blir vanligvis ikke bra med sentrering.

Når betrakteren ser på bildet blir dette et todimensjonalt objektet. Dermed oppfattes elementene helt annerledes enn når vi selv kikker i søkeren. Det betyr at hele flaten får en betydning og den flaten bygges opp av elementene vi har valgt å ta med. Og billedflaten blir visuellt attraktiv hvis vi klarer å plassere elementene på en attraktiv måte.

Hvor skal vi så gjøre av hovedelementet?

Her vil jeg gi noen eksempler på mulige plasseringer. Det viktigste nå er å få en bevissthet på at plasseringen av hovedelementet betyr noe.

Her er Tom Lynga's fine stasjonsbygning.


Se hva som skjer når jeg kutter litt nede. Huset får en mye bedre plassering i flaten.




Samme med Jon Oskars togbilde:


Vekk med litt perrong i forkant:



Her er et bilde fra egen modul:



Hvis vi et øyeblikk ser bort fra at det er alt for mye uskarp forgrunn, og bare ser på plasseringen av figurene, kan vi se at de er ganske midtstillte.

Her har jeg gjort en beskjæring og trukket hovedelementet ut mot kanten:



Vi ser også at det er flere figurer med. (He's not alone). De støtter opp om hovedelementet.


Disse eksemplene viser forhåpentligvis at bildet blir litt mer "spennende" ved å trekke hovedelementet ut mot kantene. "Spennende" betyr her mer attraktivt for øyet til betrakteren.

Du skal straks få en oppgave, men først vil jeg gjøre oppmerksom på to fallgruber forbundet med å fjerne hovedmotivet fra senter av bildet.

Fallgrube 1. Fokusproblemer med Autofokuskameraer.
Autofokuskameraer beregner avstanden til motivet i senter av bildet. Når du flytter hovedelementet (som du skal ha skarpt) vekk fra midten vil autofoussensoren måle avsatnden til det som da havner i senter av bildet. Sjansen er stor for at fokusen havner feil.
Slik korrigerer du for dette:
a) Kan du stille fokus manuellt, så gjør det. (Ikke så mange av digitalkameraene eller kompaktkameraene tillater dette)
b) Finn først utsnittet du vil bruke (og bli kvitt forstyrrende elementer.) Vri så kameraet slik at hovedelementet kommer i senter av bildet. Trykk utløserknappen halvveis ned (OG HOLD DEN DER) for å låse fokus. Vri kameraet tilbake til du får utsnittet du vil ha. Press utløserknappen videre ned, slik at du tar bildet.
De fleste autofokuskameraer har denne funksjonalitet. Sjekk brukerveiledningen til kameraet om ditt kamera har det. Noen kameraer har andre knapper enn utløserknappen for dette. Dere med Digitalkameraer kan lett se på skjermen om denne funksjonaliteten er til stede.

c) Digitalkamera med skjerm: Et alternativ til b) som jeg ofte bruker er å komponere bildet, og i stedet for å vri kameraet stikker jeg en lys grå kartongbit ned i senter av bildet, i samme avstand som hovedelementet. Denne avstanden kan måles, eller du kan flytte kartongen til det ser skarpt ut på skjermen. Har autofokusen problemer med å fokusere på den grå kartongen, kan du lage en sort tusjstrek der. Så låser jeg fokus, tar bort kartongen og tar bildet.
c) Skulle det være slik at du IKKE kan bruke hverken a eller b/c, kan du bruke følgende metode. Finn utsnittet du vil bruke. Hvis hovedelementet er langt til venstre, merk du deg det nedre høyre hjørne. Gå så lenger unna mens du sørger for at samme punkt fortsatt er i nedre høyre hjørne. Rygg helt til hovedelementet kommer til senter av bildet. Nå vil autofokusen klare jobben og du kan ta bildet. Når du får igjen bildet gjør du et utsnitt, og viola! – du har gått rundt kameraets begrensninger. Her skal det skytes inn at du gjør en reell forstørrelse av negativet/den elektroniske filen, og det vil være begrenset hvor mye filmen/oppløsningen tåler. Med filmbaserte kameraer må du altså bestille en forstørrelse så du har noe å klippe i.
I innlegget om å komme rundt nærgrensebegrensninger viste jeg en tilsvarende metode.
Jeg vil si mer om fokus senere.

Fallgrube 2 – Eksponeringsproblematikk når hovedelementet forsvinner fra midten.
Jeg har ikke sagt noe om eksponering tidligere, annet enn at hovedelementet hverken skal være for lyst eller mørkt.
De fleste kameraer har en innbygget lysmåler som i de fleste tilfeller har sensorer som i størst grad måler lyset i senter av bildet. Det vil si at kameraet som oftest klarer å gi oss riktig eksponering når vi har vårt hovedelement i midten. Her får vi samme problem som med autofokus-sensorene. Plutselig er midten av bildet noe helt annet enn hovedelementet vårt, og det kan få konsekvenser for eksponeringen av bildet, altså hvor lyst/mørkt det blir.
Hvis det nye midtpunkt er lysere enn hovedelementet vårt, vil lysmåleren automatisk kompensere for dette. Det er bare det at vi ikke ønsker dette. For i det nevnte tilfelle vil lysmåleren slippe mindre lys inn til filmen/brikken, med det resultat at hovedelementet blir mørkere enn vi ønsker.

Heldigvis finnes det også eksponeringslås på mange kameraer. Metodene blir helt identiske med de i fallgrube 1, bare at i
a) stiller du eksponeringen selv. (evt. etter å ha målt lyset med hovedmotivet i senter)
b) er identisk
c) er identisk, men den lyse kartongen utgjør i tillegg en optimat flate for lysmåleren.
d) i prinsippet identisk, men du kan bli nødt til å introdusere sorte eller hvite flater i billedflaten (utenfor utsnittet ditt) for å påvirke lysmåleren i riktig retning. I eksempelet ovenfor ville en sort kartong påvirket lysmåleren slik at den gjorde bildet litt lysere igjen. Dette er ikke enkelt å styre, men med et digitalkamera m/skjerm ser du umiddelbart effekten. Med filmbasert kamera kan det bli dyrt å lære seg denne teknikken.
Jeg vil si mer om eksponering senere.

En siste ting før oppgaven. Det er ikke sikkert at hovedelementet skal flyttes både horisontalt og vertikalt. Et bilde av et hus kan være et eksempel på at det kan være fint å få litt luft over, men det er ikke sikkert det tjener noen hensikt å gi mer luft på den ene, enn på den andre siden.


Nå er det oppgavetid:

Oppgave 4-1 - Eksperimenter med plassering av hovedelementet.
For å se effekten av dette skal du ta noen NYE bilder. Her nytter det ikke å komme med gamle bilder. (Har du ikke digitalkamera får du nøye deg med å observere forskjellen i søkeren.)
Ta et bilde hvor hovedelementet er fullstendig sentrert.
Ta deretter en rekke bilder hvor du eksperimenterer med plasseringen av hovedelementet. Lavt, langt til høyre, langt til venstre etc.
Legg ut bildet med sentreringen og legg ut et eller to av de andre som du synes ble best.

Her legger du oppgaveløsningen:
http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1554


Vel, da har du en gryende bevissthet på plassering av hovedelementet.
Nå skal vi introdusere noen flere elementer i bildeflaten.

Hva! Det kan jeg vel ikke mene!?!?! Nå som vi har terpet i en måned på å bli kvitt forstyrrende elementer?
Joda, det er nemlig slik at noen elementer som vi til nå kan ha klassifisert som forstyrrende, faktisk kan støtte opp om komposisjonen.

Her kommer vi nemlig inn på elementer som har en funksjon i bildet.

Det kan være elementer som støtter opp under historien.
Det kan være elementer som virker som en motvekt til hovedelementet.
Det kan være fargegjentakelser.
Det kan være formgjentakelser.
mm.

Jeg vil ta frem et bilde av Bjørn Runar Larsen som eksempel på gjentakelser. Noen blir sikkert overrasket over at jeg viser dette men jeg skal forklare hvorfor:


Bilde a

La oss skære bort noen forstyrrelser og se igjen:


Bilde b

Man kan fortsatt argumentere for at lokene i bakgrunnen tar oppmerksomhet. Men samtidig skjer det det at formen til hovedelementet gjentas. Og hjernen elsker gjentakelser, noe jeg tror har med "å kjenne igjen" å gjøre. Det gjelder både form og farge. Og ser vi etter er det faktisk også litt fargegjentakelser i loket til høyre. Og lyspunktenes form gjentas.

Vi kan titte på bildet uten lok'ene (fjernet raskt i photoshop)


Bilde c

Jeg synes variant b er bedre. Noen småting: Loket til venstre kunne vært fristillt fra hovedloket og jeg ville hatt litt mer luft over for å forsterke formen på loket.



Oppgave 4-2 - Farge og formgjentakelser:
Nå blir det mer krevende, men gi det en prøve.
Ta et bilde hvor du prøver å få til en farge og eller en formgjentakelse mot hovedelementet.
Det er nå vi begynner å snakke om ting som kan løfte bilder opp i stjerneklassen.


Legg oppgaveløsningen her: http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1553

På tide å runde av med hva du nå kan:

Oppsummering

Du starter fortsatt det hele med å bestemme deg for HVA du vil fotografere.
Du lar kameraet hvile på noe (f.eks. et stativ) for lettere å få full kontroll over utsnittet (og skarphet)
Du velger deg ett hovedelement.
Fordi du nå begynner å ane at det betyr noe hvor du plasserer hovedelementet i billedflaten, prøver du forskjellige varianter til du finner noe du synes ser ok ut.
Du sørger du for at hovedelementet er skarpt og står fritt i billedflaten, slik at det ikke går i ett med bakgrunn eller andre elementer.
Du er bevisst om forstyrrende elementer og hvorfor de forstyrrer.
Du har strategier for å fjerne dem eller dempe dem.
Du ser etter elementer som du kan bruke i komposisjonen, som støtte til hovedelementet, f.eks. med form eller fargegjentakelse.

I neste leksjon

I neste leksjon skal vi se på lyskilder og lyssetting. Vi skal begynne å se på skarphet (fokus), dybdeskarphet og autofokus. Og vi skal begynne å se på eksponering.

Kommentarer til denne leksjonen kan legges i tråden:
http://www.mjf.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=&TOPIC_ID=1552

mvh Øyvind Strøm

Edited by - OyvindS on 19/03/2003 01:04:30

Edited by - OyvindS on 19/03/2003 01:08:32
  Previous Topic Tema Next Topic  
 Nytt tema  Topic Locked
 Skrivervennlig
| More
Gå til:
Norsk MJ Forum © Alt innhold/innlegg eies av den enkelte bidragsyter. All bruk av innhold i annen sammenheng er forbudt uten etter nærmere avtale. Go To Top Of Page
Powered By: Snitz Forums 2000 Version 3.4.04